Film - Felling av hjortebukk 2 år og eldre i hjortejakta
NINA: Hjortebestanden i Vestland nord, Gloppen og gamle Flora kommune 2020
«Reduserte vekter hos de yngste aldersklassene forplanter seg videre til de eldre aldersklassene. Bukkenes gevirproduksjon er et resultat av mange forhold der både genetiske disposisjoner, næringstilgang og kroppsstørrelse spiller inn. Generelt har store dyr større gevir enn små dyr. Når hjortens gjennomsnitts vekter synker vil dette derfor resultere i gjennomgående mindre gevir. Som en konsekvens av dette har vi observert at en stadig økende andel av de toårige bukkene bare utvikler enkle gevirstenger.»
Hjortevilt 1991–2021 Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt
«Andelen av de eldre aldersklassene har ligget relativt stabilt for koller. Hos bukkene har antallet 7-9-årige individer økt noe, mens bukker 10 år og eldre er så godt som fraværende blant de felte individene.»
Meld. St. 14 2015–2016 Natur for livet
«Bestandene av hjortevilt i skog (elg, hjort og rådyr) har i etterkrigstida vokst kraftig. Flere tetthetsavhengige effekter er observert i norske hjorteviltbestander, blant annet lavere overlevelse hos kalver, senere fruktbarhet, lavere kroppsvekt og tidlig aldring hos hanndyr.»
Naturmangfoldloven § 1.(lovens formål)
«Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»
Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold
«Ved hjelp av begrepene «naturen» og «økologiske prosesser» understrekes også at in situ-bevaring er hovedmålet med loven. Det vil si at økosystemer, naturtyper, leveområder og arter ivaretas der de forekommer og kan utvikle seg naturlig.»
NINA Rapport 1701
«Inntil relativt nylig var det store rovdyr som var den viktigste begrensende og regulerende faktoren for elg og hjort, og blant de viktigste driverne av den evolusjonære utviklingen til disse artene. Med andre ord er elgen og hjortens biologi i all hovedsak et produkt av de økologiske prosessene som fant sted før mennesket tok over rollen som det viktigste og mange steder, eneste rovdyret.
En slik bestand kan vi oppnå ved å velge en sterkt kalv- og ungdyrdominert avskytingsstrategi og midlertidig øke den relative avskytingen av hunndyr inntil bestandens kjønnsrate er omkring 50:50. En slik bestand vil være genetisk robust som følge av balansert kjønnsrate og høy kalveandel i avskytingen, og vil også bestå av relativt sett færre dyr vinterstid.
På den annen side vil antallet 4 år og eldre hanndyr i bestanden være høyt, og disse vil også ha en høyere gjennomsnittsalder. Sannsynligheten for å se og oppleve fullvoksne hanndyr vil derfor være størst i slike bestander.»