Ein del av desse anlegga tilfredsstiller sannsynlegvis ikkje dagens krav til reinsing. Avløpsanlegg har avgrensa levetid, og det er særleg eldre avløpsanlegg som gjev fare for forureining. Målet er at alle avløpsanlegg i kommunen skal ha reinsing i samsvar med dagens krav.
Kvifor må vi føre tilsyn med avløpsanlegga?
Det er fleire grunnar til at kommunen har etablert eit tilsyn med private avløpsanlegg.
- Kommunen har ei lovpålagt plikt til å gjere tilsyn etter forureiningslov og -forskrift.
- Kommunane skal følgje opp vassforskrifta. Etter vassforskrifta § 4 skal alle vassførekomstar (elvar, bekkar og vatn/innsjøar) minst ha god økologisk og kjemisk tilstand. Derfor er det viktig at avløpsanlegga har tilfredsstillande reinsing i samsvar med krava i avløpsregelverket.
- I område med private anlegg kan det også vere drikkevassbrønnar. Avløpsvatn på avvegar kan forureinse drikkevatnet.
Nasjonale krav ligg til grunn for kommunen sitt arbeid med spreidde avløp:
"Kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp fra avløpsanlegg som de er myndighet for (alle avløpsanlegg etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften). Kommunen skal gi pålegg om tiltak for anlegg som ikke overholder rensekrav gitt i tillatelser etter 1.1.2007, samt sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1.1.2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensingsforskriftens kapittel 12 og 13".
Dokumentet frå Klima- og miljødepartementet
Kva betyr eit tilsyn i praksis?
Du vil få varsel når det skal gjerast tilsyn på avløpsanlegget ditt. Det vil bli utført ein enkel fysisk kontroll av anlegget, der tankar/kummar og eventuelle utsleppspunkt vert inspisert, det blir teke bilde og eventuelle avvik blir notert. Du treng ikkje vere til stades, men det er ein fordel om du er det slik at du kan informere nærare om anlegget.
Etter tilsynet vil det bli sendt ut ein kort tilsynsrapport. I rapporten vil du få informasjon om eventuelle manglar. Ved større manglar blir det sendt ut eit pålegg om utbetring, med krav om at heile eller delar av anlegget må bytast ut. Ved pålegg om utbetring blir det vanlegvis gjeve ein frist på to år. I tilfelle der det er akutt forureining kan det bli gjeve kortare frist.
Tilsynsgebyr
Alle som har eit privat avløpsanlegg må betale kr 600 i tilsynsgebyr for 2025. Gebyret blir fordelt over fleire terminar. I juni blir det fakturert gebyr for første halvår, og gebyret for andre halvår blir fordelt på 3. og 4. termin. Tilsynsgebyret er eit årleg gebyr som finansierer tilsynsarbeidet, og du må betale gebyr sjølv om ikkje du har fått tilsyn på eigedommen din i år.
Gebyret vil dekke arbeidet med tilsyn og kontroll av private avløpsanlegg som er omfatta av forureiningsforskrifta kapittel 12. Tilsynsgebyret vert fastsett etter sjølvkostprinsippet. Det betyr at gebyrinntektene ikkje kan brukast til noko anna enn det gjennomføringa av tilsynsarbeidet kostar. Utgiftene tilsynssamarbeidet har, er blant anna nødvendige IT-løysingar, arbeid med kartlegging av alle avløpsanlegga, oppmøte på tilsyn, sakshandsaming og rapportering til sentrale myndigheiter.
Tilsynsgebyret vert også sendt ut til eigarar av nyare anlegg. Kommunen har same plikt til å føre tilsyn med nye anlegg som for gamle. Nye anlegg kan også ha tekniske feil eller manglar, som gjer at anlegget reinsar dårlegare, eller gjer at anlegget får kortare levetid. Ved å rette opp feil tidleg kan ein ofte unngå større kostnader på sikt.
Kven får pålegg om utbetring?
Etter tilsynet blir det sendt ut brev til alle som har manglar på avløpsanlegget. Vanlege manglar er manglande sikring av lokk, dårleg fordeling av avløpsvatn til infiltrasjon, samt andre tekniske mangler. Dette er ofte feil som er enkle å fikse, og kan gjere at levetida på anlegget blir forlenga. Anlegg som har større avvik, og eldre anlegg, vil få pålegg om å byte ut heile eller deler av anlegget.
Dei som eig eit anlegg som er eldre enn 30 år må forvente at dei blir pålagt å søkje om nytt utsleppsløyve. For mange vil det bety at dei må bytte ut heile eller deler av anlegget - slik at anlegget oppfyller med dagens reinsekrav.
Anlegg kan ha dårleg reinsing utan at du merkar det på avløpet. Dersom du har sandfiltergrøft eller infiltrasjon i grunnen etter slamavskiljaren/septiktanken vil sandfilteret/jordsmonnet i infiltrasjonsgrøfta bli “metta” over tid. Sjølv om forholda er bra vil slike filter tette seg over tid, og det må då bytast ut. Det kan også vere at avløpet frå slamavskiljaren/septiktanken din ikkje går ut i godkjent resipient (t.d. elv/ferskvatn eller at utsleppsleidninga ikkje er tett eller går langt nok ut i sjø. Minireinseanlegg har også ei avgrensa levetid.
Viss du mistenkjer at anlegget ditt ikkje fungerer som det skal, eller du veit at anlegget er eldre enn forventa levetid, kan du på eige initiativ kontakte fagkyndig firma. Dei kan hjelpe deg både med søknad og bygging av nytt anlegg.
Ja, dersom du skal gjere større utbetringar på anlegget ditt må du søkje om nytt utsleppsløyve.
Gebyret er fastsett i gebyrregulativet som kommunestyret vedtek årleg.
Ja, det vil vere ein fordel om fleire går saman om felles avløpsanlegg. Det er ofte billegare å etablere og drifte eit fellesanlegg, samanlikna med enkeltanlegg. Ta gjerne kontakt med aktuelle naboar for å vurdere fellesløysingar dersom du får pålegg om å utbetre avløpsanlegget ditt.
Alle kommunar i Noreg har krav om å føre tilsyn med spreidde avløp. Tilsynsarbeidet skal i utgangspunktet finansierast gjennom sjølvkost, men korleis dette er finansiert varierer. Fleire av Nordfjord-kommunane har innført eit årleg gebyr.
Sjølv om alle eigedommar ikkje får tilsyn kvart år er det bestemt at det skal vere eit årleg gebyr. Dette er for å gjere det meir forutsigbart, både for kommunen og innbyggjarane. Den årlege kostnaden med tilsynsarbeidet vert fordelt på alle anlegga i kommunen. Arbeidet med tilsyn føregår over fleire år. Etterkvart som det er gjennomført tilsyn med alle anlegg i kommunen og eigarane har utført nødvendige utbetringar av anlegga, vil tilsynsarbeidet truleg bli mindre ressurskrevjande slik at det årlege gebyret kanskje kan reduserast.
Alle som har innlagt vatn/vassklosett og som ikkje er tilknytt kommunalt avløpsanlegg får gebyr. Det vil seie anlegg med slamavskiljar/septiktank, tett tank, gråvassanlegg, minireinseanlegg og andre tekniske løysingar. Også eigedommar som har direkte utslepp til grunnen, sjø eller elv har eit privat avløpsanlegg og får gebyr. Det er heller ikkje skilt mellom bustadhus eller hytter/fritidsbustadar.
I første omgang blir avviksmeldingar frå slamtømar (Norva24), gått gjennom og følgt opp. Etter kvart vil det bli gjort ei kartlegging av alle anlegga i kommunen. Det betyr at tilsynet tek bilde av alle kummar, området rundt, og sjekkar om det er synlege manglar. Det blir kontrollert om utsleppsløyvet er i samsvar med regelverket og om anlegget er i samsvar med utsleppsløyvet.
Sjølv om anlegget har fått fritak frå slamtøming må tilsynet kartlegge avløpsanlegget. Dersom det vert avdekka manglar kan det bli nekta å ta i bruk igjen før eventuelle manglar er utbetra. Tilsynsgebyret skal dekke alle oppgåvene tilsynet har i samband med tilsynsarbeidet, ikkje berre den fysiske kontrollen av anlegget.
Tilsynet skal sjekke andre ting enn servicepersonellet, som kvar avløpsvatnet hamnar (om det kan forureinse drikke- eller badevatn). Tilsynet fyl opp eventuelle avvik frå servicen, og kontrollerer også at utsleppsløyvet er i orden. Tilsynet vårt er ikkje ein service på anlegget, men handlar om at kommunen må ha kontroll på alle spreidde utslepp. Kommunen har ei plikt til å følgje opp minireinseanlegg på same måte som alle andre typar anlegg, difor må også eigarar av minireinseanlegg betale tilsynsgebyr.
Nei, gebyret gjeld pr anlegg, og blir delt mellom eigarane. T.d. får de eit halvt gebyr kvar dersom de er to som deler anlegg. Viss de har eit fellesanlegg, men mottek fleire heile gebyr, må de ta kontakt med oss slik at vi kan rette dette.
Fellesanlegg er anlegg der avløpsvatn frå fleire eigedommar samlast før hovudreinsetrinnet (t.d slamavskiljaren). Dersom kvart anlegg har sin eigen tank, er det separate anlegg sjølv om det er felles utsleppsleidning. Det skal då betalast eitt gebyr per anlegg.
Nei, vi reknar dette som eitt anlegg. Du treng ikkje betale to gebyr for avløpsvatn som kjem frå ei bueining.
Slamtømingsgebyret dekkjer kostnadane Nomil (Nordfjord Miljøverk IKS) har i samband med tøming av private slamavskiljarar. Tilsynsgebyret dekkjer arbeidet med tilsyn av avløpsanlegga, inkludert oppfølging av avviksmeldingar frå slamtømar. Tilsynsgebyret kan ikkje brukast på noko anna enn tilsynsarbeidet med dei private avløpsanlegga.
I første omgang vil det bli gjort tilsyn av alle anlegga i kommunen. Det er ca. 1500 anlegg, så det vil ta fleire år å gjennomføre tilsyn ved alle anlegga. Etter dette vil det variere kor ofte det er behov for tilsyn med kvart enkelt anlegg. Enkle anlegg vil truleg kunne ha sjeldnare tilsyn enn meir kompliserte anlegg.
Lovar og reglar
- Forurensningsloven § 48 om forurensningsmyndighetenes oppgaver, som gir kommunen som forurensningsmyndighet plikt til å føre tilsyn
- Forurensningsloven § 49 om opplysningsplikt, som pålegger forurenser å framlegge tilgjengelige opplysninger og dokumentasjon kommunen trenger som forurensningsmyndighet
- Forurensningsloven § 50 om rett til gransking, som gir kommunen rett til uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått (dette omfatter også rett til å inspisere om fritidsbebyggelse har innlagt vann)
- Forurensningsloven § 51 om pålegg om undersøkelse, som gir kommunen rett til å kreve at forurenser gjennomfører undersøkelser
Det å føre tilsyn med spreidde avløp er ei lovpålagt oppgåve som alle kommunane i Noreg må gjere.